Når man faller ut av samfunnet så føler man seg «rotløs». Man føler ikke at man tilhører noe elle noen. Eller sånn er det for veldig mange. Den tiden man ikke har noe konkret man er knyttet til, vil man miste flyten i hverdagen. Man føler seg ikke til nytte eller finner ikke noe man kan bidra med. Det eneste som betyr noe er de vennene eller familien rundt som kommer hjem etter skole/studie eller jobb. Man lengter etter noe å holde på med for å kunne føle seg vel i livet. Spesielt noe meningsfylt. Noen ganger tar man den første jobben eller det første kurset for å kunne ha noe å gjøre, selv om det ikke er meningsfylt.

Det å tilhøre en gruppe mennesker som jobber mot et mål er alfa omega for alle mennesker, for å kunne føle at de hører til noen og er med på noe. Det gjør mye med selvfølelsen og selvtilliten til et menneske å kunne løse oppgaver i et fellesskap. Å kunne gjøre noe meningsfylt stimulerer et menneske og gjør at du utvikler dine evner og ressurser, og du føler deg levende og tilstede i et fellesskap.

Et fellesskap er et kollektiv av mennesker som samarbeider om noe. De har en visjon og et mål de jobber mot, der de ser for seg et liv for alle medlemmene i kollektivet. Det viktige i det fellesskapet eller kollektivet er relasjonene, hvordan de løfter hverandre opp og styrker hverandres selvfølelse ved å støtte hverandre, motivere hverandre, og gi gode tilbakemeldinger på den jobben de har gjort. Det vil øke arbeidsmoralen blant medlemmene i kollektivet, og når det skjer så ønsker alle å være tilstede og finner mening med fellesskapet de er en del av. Det øker livskvaliteten. Det er styrken i et fellesskap. Det å kunne skape glede sammen. Det styrker din psykiske helse og din mening med livet.

Skrevet av Amdjed Taleb