Quarantene days

I år kom viruset korona til verden. Først så trodde jeg det bare var noe som kom, og at det gikk bort igjen veldig fort. Men lite visste jeg at det skulle gå over et år før det ble mindre og mindre. Jeg gikk i frivillig karantene, mest fordi jeg ikke ville bli smittet av viruset.

De første ukene følte jeg meg så alene. Mest fordi siden jeg har vært på Gol hele denne tiden, og det å være der bringer fram så mange dårlige minner og ensomfølelsen er ganske intens. Så det føltes litt godt når de fleste av vennene mine sendte meg meldinger.
Etter hvert som ukene gikk, klarte jeg å tenke på hva jeg skulle gjøre for å få dagene til å gå, fordi jeg ikke kunne bare bli hjemme uten å gjøre noen ting. Da kommer jeg bare til å bli helt gal i hodet. Så her måtte jeg ta noen grep ovenfor meg selv.

Det første jeg gjorde var å kontakte en personlig trener for å få hjelp med treninga, fordi jeg syns det var veldig vanskelig å trene på egenhånd, helt alene. Selv om det var litt dyrt, fikk jeg et bra tilbud som varte hele karantene tiden, noe som ga meg mye hjelp. Vi har online trening 2 dager i uka, 30 minutter når jeg er på Gol, + at jeg får en 50 minutter med trening ute en av de dagene jeg er i Drammen på en liten visit. I tillegg til treningen med PT går jeg turer. På Gol kan jeg gå en tur til sentrum noe som tar ca 2 timer. Mamma pleier som oftest å ha dagsvakter på jobben noen dager, så de dagene hun har det, kjører vi sammen hjem igjen.

Ellers så prøver jeg å finne inspirasjon til fotografering på nettet. Jeg er hobby fotograf så det å ta bilder er noe jeg bare elsker å drive med. Enten det er natur, portretter eller bilder jeg tar på ulike arrangementer. Jeg må innrømme at det var litt vanskelig å finne foto- inspirasjon de siste ukene. Fordi jeg er oppvokst på Gol, så det meste av fotografering er ganske oppbrukt der.

Og hvis jeg ikke gjør noe av det jeg nevnte over her, har jeg begynt på å skrive fortellinger som jeg dikter opp fra min egen fantasi. Den siste fortellingen min ble jeg ferdig med etter å ha skrevet over 15000 ord og jeg endte på 23 sider. Akkurat denne fortellingen er noe jeg er ganske stolt av, for det at jeg hadde nok med tid til å skrive den helt tilslutt. Og at jeg var ganske utfyllende på denne fortellingen.
Det er egentlig dette jeg har gjort for å få tiden og dagene til å gå. Ikke kunne jeg gå ut med venner i Drammen, siden jeg var redd for å bli smittet. Så jeg ble hjemme og holdt meg innendørs på Gol. Grunnen til at jeg var på Gol var fordi det ikke var så mange som ble smittet der, og i Drammen var det mye smitte. Så jeg følte det tryggeste var å være på Gol rundt denne perioden.
Nå har det gått litt over to måneder siden etter alt ble stengt, og hele denne tiden har jeg gledet meg og sett fram til å begynne hverdagen igjen.
Det jeg har savnet mest er det å være sosial, dra på jobb, henge med venner og det å kunne gi klemmer til mine nærmeste venner. Rett og slett begynne hverdagen igjen.