For litt siden mottok Fontenehuset et aldri så lite kunstverk som nå pryder veggen på Stillerommet. En delikat landskapstegning i de vakreste grånyanser – utført i blyant.

Gaven kom fra Sindre, og jeg fikk gleden av å intervjue kunstneren i egen person….

Det første jeg lurte på var når han lagde tegningen og hva som inspirerte til akkurat dette motivet?

Sindre kunne fortelle at det hele begynte da han en periode måtte gå med krykker. Det var lite å finne på, men en dag han satt og bladde i et magasin kom han over et vakkert landskapsmotiv som inspirerte til å plukke opp blyanten. Det var noe harmonisk ved fotografiet som trigget ønsket om å gjenskape det i sin egen stil.

På spørsmålet om han fortsatt tegner mye var svaret at det ikke blir så mye tegning akkurat nå, men at han gjerne vil komme i gang igjen. «Det henger jo mye sammen med motivasjon og overskudd – har man det, går det så mye lettere. Sånn er det vel med det meste» sier Sindre med et lunt smil.

«Å tegne er å se», men det er vanskelig å forklare åssen du gjør det forteller Sindre videre. Det blir nesten som å prøve å forklare noen hvordan man sykler – det går ikke… du må erfare det sjøl. Men et lite tips hvis en har lyst til å begynne å tegne er at en må leve seg inn i tegningen som om en leser ei bok – du må bli så opptatt av det at tida forsvinner.

På mitt spørsmål om en trenger noe spesielt utstyr sier Sindre at det spiller ikke noen rolle. Du trenger ikke kjøpe det dyreste utstyret i begynnelsen –bare bruk det papiret og den blyanten du har! «Med tegning er det ingen fasit, du må se motivet på din egen måte og finne flyten. Da er det rein terapi!»