Å stå oppreist etter et slag

Noen blant oss kjemper seg fram gjennom livet. Slag etter slag. Livet føles urettferdig og maktesløst, fordi man så vidt greier å puste av dragsuget som kommer fram i magen. Angsten som bare rister hele kroppen, og som frosser ned tankene som is. Alt er en øvelse hele tiden. Man øver på å takle livet. Livet gir deg ofre, men det handler om å ta livet tilbake eller ta kontrollen over det. Hva er egentlig kontroll? Det er å se sannheten og innse den. Sannheten er ekte og klar. Den river deg i filler. Styrken ligger i å åpne hjertet sitt og stå oppreist. Hva velger du? Sannheten eller illusjonen om hvem du egentlig ikke er? Du gjemmer deg bak en fasade, for du tør ikke vise hvem du er. Livet krever at du ser sannheten og legger den frem. Livet tar fra deg at du skal starte på en ærlig bunn. Ikke dra fra sannheten. Den kommer til deg på et eller annet tidspunkt. Det kommer til å bli smertefullt. Akkurat som angsten, fordi angsten er så naturlig og sterk. Følelsen av at livet sier ifra om at noe er galt eller i veien. Du puster ut inn alt liv du kan få inn for å få ut det som ikke skal være der. Minner, tanker, frykten og alt du ikke vil assosiere deg med binder deg fast. Du fryser, du rister og blir stiv av sannheten. Det er kroppen som snakker til deg. Det er livet som møter deg. Sterke krefter er det, som sirkulerer og som resikulerer. Man må tenke at en dag kommer imorgen. Da vil det bli bedre med fred, ro og harmoni. Du må ha troa på det.
Du må gå fremover. Ikke se bakover. Se deg selv og møt deg selv. Plei deg selv og få det til. Du blir ikke glemt. Det er noen som går veien med deg. Det er dine indre krefter og verdier. Ditt hjerte er med deg, og det du føler du har troa på gjenspeiles i dine handlinger. Pleier du hjertet ditt så vil det være fullt av kjærlighet, som er ditt skjold. Møter du ikke sannheten så vil hjertet ditt være formørket og angsten vil rive deg i filler.

Et dikt fra meg om å få det til:

Å få det til

Jeg skal prøve å få det til

Jeg skal øve på det

Som en røver tar på det

Jeg skal greie det

Og jeg skal pleie det

Kjempe det frem

Og kartlegge det til havn

Prøve å ta livet tilbake
Det handler om valget

Om å ikke bli dratt ned i draget

Eller er det snakk om å la det gå

For å la tiden til å stå

De sier tiden leger sårene

Men egentlig legger det ofrene

Som fornekter sannheten

Fordi den er for klar

Den er ekte

Og av det perfekte

Som en beruselse

Den forsterket sansene, og du føler smerte

Hva er valget?

Dragsuget eller smerte?

Velger du sannheten

Så tar du livet tilbake klart som det er